Omstilling og utvikling skal gå hand i hand. Utviklingsprosessar skjer skjer parallelt med reduksjon i driftskostnader, fordi vi veit at endring og omstilling er nøkkelen til å skape gode tenester og god samfunnsutvikling.
Utfordringsbildet
Fjord kommune, som mange andre norske kommunar, slit med å få balanse i budsjett og rekneskap. Trass i store inntekter frå kraftproduksjon, er det fleire faktorar som påverkar den økonomiske situasjonen negativt.
Auka kostnader til helse- og omsorgstenester, vedlikehald av infrastruktur oghøge driftskostnader over tid legg press på budsjettet. I tillegg har kommunen høg lånegjeld, noko som reduserer handlingsrommet i økonomistyringa. Den største utgiftsposten i kommunen er lønnskostnadene og for å ta høgde for dette må ein sjå på korleis kommunen er organisert i tråd med den demografiske utviklinga.
Utfordringsbildet til Fjord
Det er er utarbeidd ei heilskapleg analyse som peikar på utfordringsbildet og mulegheitsrommet til kommunen.
Heilskapleg analyse (PDF, 3 MB)
Kortversjon heilskapleg analyse (PDF, 461 kB)
Endra demografi
Fjord kommune opplever ei aldrande befolkning, noko som fører til auka behov for helse- og omsorgstenester. I dag utgjer eldre over 80 år 8,5 % av befolkninga, noko som er høgare enn snittet for fylket. Dette legg press på kommuneøkonomien, då fleire ressursar må setjast av til pleie og omsorg.
Mangel på arbeidskraft
Kommunen slit med å rekruttere nok arbeidskraft, spesielt innan helse- og omsorgssektoren. Dette gjer det vanskeleg å oppretthalde eit høgt tenestenivå og kan føre til auka kostnader for å tiltrekke seg kvalifisert personell.
Synkande barnetal
Det er ein nedgang i talet på barn og unge i kommunen, noko som påverkar skule- og barnehagetilbodet. Låge fødselstal og netto utflytting bidreg til denne utviklinga, og det blir færre barn i aldersgruppene 0-5 år og 6-15 år.
Endra rammetilskot frå staten
Frå 2025 vil det nye inntektssystemet for kommunane tre i kraft, noko som påverkar kommunen sitt rammetilskot. Rammetilskotet er ein viktig del av kommunen sine frie inntekter, og endringar i fordelinga kan føre til økonomiske utfordringar.
Framtidige utfordringar
- Auka behov for omsorgstenester
Med ei aldrande befolkning vil behovet for helse- og omsorgstenester auke ytterlegare i framtida. Dette krev meir ressursar og kan føre til økonomiske utfordringar dersom ikkje tiltak blir sett i verk.
Helsetenesta kan behandle stadig fleire sjukdomar og meir komplekse tilstandar. Det gjer at fleire overlever alvorlege sjukdomar og skader, både frå fødsel av og frå hendingar seinare i livet. Utviklinga bidreg til at fleire lever lenger med kroniske sjukdomar, og/eller funksjonsnedsettingar og omfattande tenestebehov.
Stadig fleire oppgåver knytt til spesielle helsesjukedomar, rehabilitering, psykiatri og rus vert overført til kommunehelsetenesta. Oppgåvene er komplekse og krevjande, krev mykje personell og kan belaste tenestene massivt.
- Konkurranse om arbeidskraft
Mangel på arbeidskraft vil truleg bli eit vedvarande problem. Kommunen konkurrerar allereie med andre kommunar og sektorar om kvalifisert personell, noko som kan presse lønningane opp og auke kostnadene.
- Redusert skatteinntekt
Med færre unge og fleire eldre vil skatteinntektene kunne bli redusert. Dette kan påverke kommunen si evne til å finansiere nødvendige tenester og investeringar.
- Tilgang på kvalifisert personell i helse- og oppvekstsektoren
Det er utfordrande å rekruttere og behalde kvalifisert personell i helse- og oppvekstsektoren. Dette gjeld spesielt for sjukepleiarar og pedagogar. Mangel på kvalifisert arbeidskraft kan føre til redusert kvalitet på tenestene og auka kostnader for å tiltrekke seg og behalde personell.
Kva betyr dette for kommunen, og resten av samfunnet?
Velferdssamfunnet kan ikkje vekse på same måte som før. For å gi gode tenester også i framtida, må vi omstille oss. Det betyr at vi må prioritere annleis, samarbeide mier og bruke ressursane våre klokt.
Vi må:
- inkludere fleire i arbeidslivet
- få fleire til å fullføre videregående skole
- bruke knappe ressursar innan kompetanse, teknologi og økonomi best mulig
- samarbeide tettare med andre kommunar, næringsliv, frivilligheit og andre samfunnsaktørar
- lytte til deg og øvrige innbyggarar undervegs i prosessen
Du og eg har også eit ansvar
Eit godt lokalsamfunn vert ikkje skapt av kommunen aleine.
Som innbyggarar kan vi:
- ta vare på eiga helse og oppretthalde meistring og livskvalitet gjennom hele livet
- bidra til fellesskapet og hjelpe kvarandre
- delta i frivilligheit og lokalsamfunn
- engasjere oss i utviklinga av kommunen
Vi må ta bedre vare på kvarandre. Tryggheit, omsorg og tilhørigheit vert skapt i fellesskap. Ingen skal oppleve å stå aleine.
Slik skal vi utvikle oss
Omstilling og utvikling har i mange år vore ein del av den ordinære drifta. Men det er behov for større tiltak, og endringane kjem raskare.
Vi skal framleis drive samfunnsutvikling, og arbeide aktivt med å utvikle både tenestene og samfunnet kommunen er ein del av.
Under finn du nokre av tiltaka som er under arbeid.
Nye planar / strategiar skal gi retning og mål
Kommunen har ein samfunnsdel som vart justert med eit nytt delmål rundt bustadutvkling i k.sak 107/24. Samfunnsdelen er kommunen sitt overordna styringsdokument.
I same møte vart også arealstrategien vedteken.
Ny arealplan er under arbeid, og denne skal vere ferdig i 2026.
Fjord kommune har utarbeidd sin første Levekårsplan (PDF, 3 MB) som skal vedtakast av kommunestyret oktober 2026. Planen er tverrsektoriell og ser heile livsløpet. Livsløsptrappa som er utvikla gjennom denne planprosessen blir styrande framover.
Ny frivilligstrategi (PDF, 512 kB) er vedteken, og skal lage gode rammer for korleis vi, saman med frivillige, kan bygge eit inkluderande og levande samfunn der alle får høve til å bidra.
Saman skal vi få det til
Dette er kjerna i samskaping. Når kommunen, innbyggarane, frivilligheita, næringslivet, offentlege verksemder og andre samfunnsaktører samarbeider, kan vi få til meir enn kvar av oss klarer aleine!
Det kan handle om å:
- bidra i frivillige lag og organisasjonar
- hjelpe, naboar, familie og andre i nærmiljøet
- skape møteplassar som gir tilhørigheit og fellesskap
- dele kunnskap, erfaringar og gode idear
- engasjere oss i utviklinga av lokalsamfunnet
- samarbeide på tvers av kommune, næringsliv og frivillighet
Tek vi viktige grep og riggar oss for framtida, kan vi saman vidareutvikle det trygge og gode velferdssamfunnet.