1. Hovudregel – LNF og oppretting av eigedom
Område som i kommuneplanen er avsette til landbruk, natur og friluftsliv (LNF), skal i hovudsak nyttast til landbruksdrift, natur- og friluftsformål.
LNF-område opnar som hovudregel ikkje for oppretting av nye eigedomar eller endra bruk til bustad- eller fritidsføremål. Oppretting av ny eigedom eller frådeling som ikkje er i samsvar med LNF-formålet krev normalt dispensasjon etter plan- og bygningslova, og eventuelt samtykke etter jordlova.
Planen fastset rammene for arealbruken. Dispensasjon er eit unntak frå planen og kan berre givast dersom vilkåra i plan- og bygningslova § 19-2 er oppfylte.
2. Når kan eigedom opprettast i LNF-område
Oppretting av ny eigedom i LNF-område kan berre gjennomførast dersom tiltaket er i samsvar med gjeldande plan eller det blir gitt dispensasjon.
2.1 Tiltak i samsvar med plan
Eigedom kan opprettast utan dispensasjon berre der gjeldande arealplan uttrykkeleg opnar for det:
- reguleringsplan eller kommuneplan uttrykkeleg opnar for frådeling eller bygging
- tiltaket gjeld reine landbruksmessige eigedomstiltak som ikkje fører til ny busetnad eller endra arealbruk
Slike saker blir behandla etter ordinære reglar i plan- og bygningslova og eventuelt jordlova.
2.2 Tiltak i strid med plan
Oppretting av eigedom som ikkje er i samsvar med LNF-formålet krev dispensasjon etter plan- og bygningslova.
Dette gjeld særleg tiltak som:
- legg til rette for ny busetnad eller fritidsføremål
- inneber varig endra bruk av areal
- kan påverke busettingsstruktur eller langsiktig arealbruk
Dispensasjon er eit unntak frå planen og krev at vilkåra i plan- og bygningslova § 19-2 er oppfylte.
3. Avgrensing mot reine landbrukstiltak
Rettleiaren gjeld ikkje reine landbruksmessige eigedomstiltak som ikkje fører til ny busetnad eller varig endra arealbruk.
Dette kan til dømes vere:
- grensejusteringar
- samanslåing av teigar
- rasjonalisering av landbruksjord innanfor eksisterande drift
Slike tiltak blir normalt behandla etter jordlova.
Ved vurdering av om eit tiltak kan reknast som landbrukstiltak i samsvar med LNF-formålet, kan rettleiaren Garden som ressurs nyttast som fagleg grunnlag. Endeleg vurdering skjer gjennom formell saksbehandling.
4. Avklaring før søknad
Før du sender søknad, bør du avklare kva plan og regelverk som gjeld for eigedomen.
Du bør særleg undersøkje:
- kva arealformål som gjeld i kommuneplanen
- om eigedomen er omfatta av reguleringsplan
- om tiltaket er i samsvar med LNF-formålet
Opplysningane finn du i Kommunekart eller på arealplaner.no.
Dersom tiltaket ikkje er i samsvar med planen, vil det normalt krevje dispensasjon etter plan- og bygningslova.
Kommunen gir generell rettleiing om planstatus, regelverk, saksgang og krav til dokumentasjon.
Det meste av rettleiinga om dispensasjon og frådeling går fram av kommunen sine nettsider.
Du kan sende ein førespurnad med skisse dersom du treng avklaring av kva regelverk som gjeld for eigedomen. Ei slik førehandsavklaring er rettleiande og ikkje bindande for vidare behandling eller vedtak.
5. Krav til dokumentasjon
For at kommunen skal kunne behandle saka, må søknaden vere tilstrekkeleg opplyst, jf. forvaltningslova. Kva dokumentasjon som er nødvendig, vil variere etter tiltaket og forholda på eigedomen.
Vanlegvis må følgjande dokumentasjon liggje ved:
- situasjonskart og oversiktskart som viser tiltaket
- grunngjeving for tiltaket og vurdering av fordelar og ulemper
- nabovarsel med eventuelle merknader
- naturfarevurdering der det er relevant
- vurdering etter jordlova der tiltaket gjeld landbruksareal
- avklaring av tilkomst, vatn og avløp der aktuelt
Manglande dokumentasjon kan føre til at søknaden ikkje kan behandlast før opplysningane er sendt inn.
For nærare rettleiing om krav til dispensasjonssøknad, sjå kommunen si generelle rettleiing om dispensasjon etter plan- og bygningslova.
6. Viktige omsyn i vurderinga
Søknaden blir vurdert innanfor rammene av plan- og bygningslova, jordlova og gjeldande arealplanar. Ved vurdering av frådeling og eigedomsdeling i LNF-område blir det særleg lagt vekt på følgjande omsyn:
Jordvern og landbruk
Konsekvensar for dyrka og dyrkbar jord, landbruksdrift og framtidig ressursgrunnlag.
Langsiktig arealbruk og presedens
Om tiltaket er i tråd med planformålet og kva verknad ei eventuell dispensasjon kan få for framtidig arealbruk og liknande saker.
Naturfare og samfunnstryggleik
Om arealet er tilstrekkeleg trygt mot skred, flaum eller andre naturfarar, jf. plan- og bygningslova § 28-1.
Naturmangfald, landskap og kulturmiljø
Moglege verknader for naturverdiar, landskapsbilete, friluftsliv og kulturminne.
Samla belastning og alternative løysingar
Om behovet kan løysast på annan måte med mindre konflikt med planformålet eller viktige omsyn.
7. Forholdet til jordlova og samordning av regelverk
Frådeling av eigedom i LNF-område kan krevje behandling etter både plan- og bygningslova og jordlova.
Frådeling av landbrukseigedom krev samtykke etter jordlova § 12. Dersom tiltaket gjeld dyrka eller dyrkbar jord, kan det også krevjast vurdering etter jordlova § 9 (omdisponering).
Sakene blir samordna etter gjeldande regelverk. Der tiltaket ikkje er i samsvar med arealplan, må dispensasjon etter plan- og bygningslova normalt avklarast først. Dersom tiltaket kan gjennomførast etter plan- og bygningslova, blir saka deretter behandla etter jordlova.
Landbruksfaglege omsyn inngår som del av vurderingsgrunnlaget i dispensasjonssaka.
Oversikt over dyrka og dyrkbar jord finn du i NIBIO sitt kart Kilden.
8. Gebyr for behandling av søknad
Behandling av dispensasjonssøknader og søknader om oppretting av eigedom er gebyrpliktig etter kommunen sine betalingssatsar.
Gebyr skal betalast uavhengig av om søknaden blir godkjend eller avslått.
Storleiken på gebyret går fram av kommunen sine gjeldande betalingssatsar på heimesida.
Dersom søknaden blir trekt, kan kommunen krevje gebyr for arbeid som allereie er utført.
9. Saksgang, vedtak og klage
Når kommunen har motteke ein komplett søknad, blir saka vurdert etter gjeldande regelverk.
Søknaden kan bli sendt på høyring til regionale og statlege myndigheiter dersom saka rører deira ansvarsområde. I slike tilfelle kan behandlingstida bli lengre.
Kommunen fattar vedtak om å gi eller avslå dispensasjon. Vedtaket blir grunngitt og sendt til partane i saka.
Vedtak etter plan- og bygningslova er enkeltvedtak etter forvaltningslova og kan klagast på. Klagefristen er tre veker frå vedtaket er motteke. Eventuell klage blir først vurdert av kommunen før saka eventuelt blir sendt til Statsforvaltaren som klageinstans.
Dispensasjon gir ikkje automatisk rett til bygging eller gjennomføring av tiltak. Eventuelle vidare løyve må behandlast som eigne saker etter gjeldande regelverk.
10. Vidare saksgang etter dispensasjon
Dersom dispensasjon blir gitt, kan saka behandlast vidare etter aktuelt regelverk. Dispensasjon, behandling etter jordlova, frådeling og oppretting av matrikkeleining er eigne prosessar med separate vedtak.
Dispensasjon gir ikkje automatisk rett til ny eigedom eller bygging.
10.1 Vurdering etter jordlova
Frådeling eller endra bruk av landbrukseigedom kan krevje samtykke etter jordlova §§ 9 og 12.
– jordlova er eit sjølvstendig regelverk med eigne vilkår
– saka blir vurdert på sjølvstendig grunnlag
– vedtak etter jordlova kan bli avslått sjølv om dispensasjon er gitt
Opplysningane frå dispensasjonssaka vil normalt inngå i vurderinga etter jordlova.
10.2 Søknad om frådeling
Oppretting av ny eigedom krev løyve til frådeling etter plan- og bygningslova.
- frådeling krev eigen søknad
- kommunen fattar eige vedtak om deling av eigedom
- frådelingsløyve gir ikkje automatisk rett til bygging eller bruksendring
10.3 Oppmålingsforretning og oppretting av matrikkeleining
Når frådelingsløyve er gitt, kan oppmålingsforretning rekvirerast.
- ny eigedom blir oppretta etter matrikkellova
- eigedomsgrenser blir merkte og registrerte i matrikkelen
- dette er ein teknisk og rettsleg registreringsprosess
Viktig å vere merksam på
Kvart steg krev eigen behandling og kan stoppe vidare saksgang dersom vilkåra ikkje er oppfylte.